Konfirmasjonen, vel overstått.

Da er mors lille guttemann konfirmert...

Lillegutt, sier jeg.. Han er over 180 cm og slettes ingen liten gutt. Hva er det med oss mødre? Barna våres blir jo bare eldre og eldre, men er fortsatt små snuskene våre:))

Er jo bare en "dredonge" sjøl ennå, jeg... Føler meg iallefall slik, av og til.

Konfirmasjons- sermonien var nydelig, alle konfirmantene satt som lys, flotte og pynta.

Talen var rettet direkte til dem, på en flott måte. Ingen rare fremmedord de ikke forstod.

Tårene triller, og mor forstår endelig at den lille guttemannen snart er voksen...

Marthon blir bedd for.

Likevel hadde vi en fantastisk dag, med mange gjester.



Vi var 32 rundt bordet, spiste god mat og hadde en aldeles nydelig feiring for Marthon.

Tentro- lederen skulle spørr dem ut, Marthon fikk spml om han kunne si hva som var gøy på turen til Danmark...

Her er litt bilder:

Far sjøl skjærer laksen, han ser ganske konsentrert ut..

Vi strøk og la dukene på 1. mai, greit å slippe å stresse.

Sånn, der er det klart til å slippe gjestene til bords.

Vi brukte sort bunnduk og havblå shiffong på toppen. Som bordkort hadde vi rullesteiner, og det lå småsteiner langs hele bordene, sammen med Eføy.

Blomster skulle ikke prege bordene, så vi hadde Gerbera. Lys gul/ Lime i enkle vaser.

Koldtbordet.

Etter at vi hadde spist god mat, gikk vi ned en etg.
Her hadde vi dekket klar til kaffe og kaker.