Simon har øvd og øvd, han vil opp å stå. Endelig klarte han det helt alene, til mors store fortvilelse...
Likevel, stolte som vi er måtte vi knipse, da han reiste seg. Om og om igjen..
Tunga beint i munnen nå, lillegull..
Snart oppe
Kanskje det blir lettere om jeg "biter" meg fast..
Ikke lenge til nå..
Ha, endelig oppe og står, jeg!!
2 kommentarer:
Så flink han er!!!! :)
Nå blir det travelt for mor framover, hehe.. Og litt knall og fall må man regne med i slike tider.. Husker liletuppen gikk på hodet hundrevis av ganger, alltid blå en plass..
ååå,-så skjønn da! og ikke minst stolt! ja,d er jo nå det er travelt...ogknall&fall:-/
aktiv alder,ja...
Legg inn en kommentar